Avisartikkelens anatomi

Enhver ingress (den innledende, uthevede tekstblokken over) skal sammenfatte artikkelens innhold på en måte som gjør at leseren umiddelbart oppfatter essensen i artikkelen. Nå hender det ofte at en artikkels innhold kan være springende. I slike tilfeller svarer det seg ofte å skjære til benet, og publisere relatert materiale i vedlagte undersaker, som du linker til fra hovedsaken. Det er likevel ingenting i veien for å samle alt i én artikkel, men forsøk i så fall å holde artikkelen under 1500 tegn på nett. Gjennomsnittlig lengde på en trykt avisartikkel er cirka 3000 tegn.

Bylines

En byline er kort fortalt den tekstlinjen som, for Borgerjournalistenes og Depesjers del, er plassert mellom ingressen og brødteksten (hovedteksten). Den kan utvides til også å omfatte medforfattere og fotografer eller illustratører. Vi har valgt å la byline ledsages av tidsangivelse for publisering og eventuelle oppdateringer.

Enhver avisartikkel vil dessuten profittere på å være utstyr med mellomtitler (lik overskriften til forrige avsnitt). Det gir rom for nyttige opphold i teksten, og gir leseren overblikk over artikkelen og dens bestanddeler.

Intervjuer, utsagn og sitater

- Jeg er personlig stor tilhenger av ledsagende faktasnutter, sier Palle Pihl i et intervju med Borgerjournalistene.org.

Direkte utsagn, gitt i et intervju til egen eller annen avis, utstyres med sitatstrek (vi bruker bindestreker) og et mellomrom. Ytringer som angivelig skal ha falt, som er ekstrahert fra et skriftlig dokument eller som regnes som historiske sitater, omsluttes av hermetegn.

Det vil alltid være til hjelp for artikkelens fysiologi om utsagn med sitatstrek kommer på egen tekstlinje. Utsagn i hermetegn står seg like godt som del av eksisterende avsnitt.

Innrykte sitatblokker, såkalte blockquotes er et fenomen som hører bloggeverdenen til, og anvendes ikke i avisartikler, der grepene nevnt over heller benyttes.

Lenke-policy

Det er blitt mer og mer vanlig at også nettavisene smetter pekere inn i selve brødteksten. Mange mener imidlertid at lenker i teksten virker forstyrrende, all den tid de representerer opphold i lesingen, om man nå skulle slumpe til å klikke på dem. Jeg mistenker at dette er et vanespørsmål. Alternativet er å lage en linksamling nederst i artikkelen, etter for eksempel denne modellen:

Les også:

• - Fremtiden er usikker - Aftenposten 11.09.2006
• Luftballong med to personer i havsnød - Dagbladet 11.09.2006

Billedtekster

Billedtekstene inneholder som regel en sparsom tekst, som i korte vendinger beskriver den/det avbildede og konteksten. På Depesjer og Borgerjournalistene følger billedtekstene bildet i mediabanken, slik at tekstene bør være så generiske som mulig; det vil si at de kun forholder seg til det avbildede, ikke til artikkelen bildet benyttes i.

Faktabokser

Faktabokser er små innboksede informasjonssnutter, av den typen Palle Pihl oppi her etterlyser. De plasseres ofte på siden av selve artikkelteksten, slik du ser under bildet i denne artikkelen. På Borgerjournalistene og Depesjer er det ennå ikke lagt til rette for faktabokser, som inneholder punktlistet informasjon i telegramstil. Derimot har vi lagt til rette for linker til relaterte saker, samlesider (om forskjellige temaer) og diskusjonsfora (se over).

Språkføring

Språket i en avisartikkel er klart objektiv og refererende. Det betyr slett ikke at innholdet bestandig er så objektivt. Vinkling, intervjuobjekters ståsted og selve temavalget gir ofte uttrykk for en grunnholdning. Som journalist må man likevel etterstrebe en nøktern tone, der egne holdninger skal og bør holdes utenfor. Kommentarartikler er naturligvis en historie for seg i så måte.

Sett i gang og publiser!

Det fins selvfølgelig ingen fasit for journalistisk form og kutyme. Journalistikken består, som så mange andre fagdisipliner, av en rekke skoler og retninger. I andre land ser vi ofte at avisartiklene har en personlig form, der intervjuer knappest forekommer, I Norge er det likevel regelen at avisartikkelen kjennetegnes nettopp av intervjuobjekters bidrag.

Jeg er sikker på at den enkelte finner sin form. For alt jeg vet, kan våre skriverier bidra til en reformering av journalistisk praksis. For det tror jeg sant å si trengs.