|
Jarle Petterson
|
08. august 2006 21:50:43
Gaarder-bruduljen
Jeg vet ikke hvordan det er med resten av dere, men jeg må vedgå at jeg begynner å gå litt lei rabalderet rundt Jostein Gaarders kronikk hin lørdag. Nå ser det sannelig min hatt ut til at mannen selv er gått lei ( http://www.aftenposten.no/kul_und/article1414646.ece ) og godt er det. Spørsmålet er bare om hans egen utmeldelse er tilstrekkelig til å kjølne kokende sinn.
For Depesjers del tror jeg i alle fall det er kroken på døren (i Gaarder-sammenheng, vel å merke) – om det nå ikke skulle skje noe aldeles oppsiktsvekkende. Men for all del; diskuter gjerne emnet her. Det er det forumet er til for.
Ansvarlig redaktør, Depesjer.no
|
|
Jarle Petterson
|
10. august 2006 17:19:23
Jostein Gaarders meninger er irrelevante
Jeg antydet visst her forleden at Depesjer skulle holde seg unna Gaarder-rabalderet, men ordvekslingen ser visst ingen ende ut til å ta, noe som sant å si forundrer meg.
Jeg undrer meg fordi det er så skrekkelig irrelevant hva Jostein Gaarder mener om saken. Mannen er hverken politiker, historiker eller professor i statsvitenskap, men en forfatter, en skjønnlitterær en, sågar, som har gitt uttrykk for den avmakt vi alle føler.
Men som autoritet er ikke Gaarder mer verdt enn en jernverksdirektør eller en børsmegler. Som skjønnlitterær forfatter er nå engang det følelsesladde hans form, hvor ukvalifisert og uinteressant han enn måtte være i sammenhengen.
Nei, jeg forstår ikke dette.
For øvrig har mannen rett. Da jeg nylig påstod akkurat det, fikk jeg, blant annet, følgende svar:
”[…] Hvor er de israelske gasskamrene? De israelske Einsatzgruppen? De israelske teppebombingene?”
I _mine_ bøker medfører ikke nødvendigvis fascisme tysk (eller italiensk) språkførsel. Den kan komme til uttrykk i hvilke land det skulle være, Israel, ja _spesielt_ Israel, innbefattet.
Hvor ser vi ellers etniske grupper fysisk samlet i våre tiders gettoer, bak ”sikkerhetsmurer” og kontrollposter, uten mulighet til uhindret å komme seg på jobb, uten først å ha vist frem våre dagers David-stjerner?
Hvor ser vi ellers nettopp teppebombing og bulldoser-rasering av uskyldiges hjem – i statlig regi?
Hvor ser vi ellers gamle tiders Lebensraum-politikk praktisert, som i det evigekspansive Israel?
Jeg begynner å lure på om Thomas Hylland Eriksen var inne på noe i dagens Aftenposten-kronikk ( http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1416060.ece ). Til forskjell fra ham syns jeg imidlertid at Israel og Palestina burde settes under _permanent_ internasjonal administrasjon, som en frisone med like rettigheter for jøder, muslimer og andre trosretninger. Og at privilegiene statsdannelsen Israel ble tildelt av verdenssamfunnet i 1948 tilbakekalles.
På den annen side er min mening om saken altså like lite verdt som Gaarders.
Ansvarlig redaktør, Depesjer.no
|
|
Jarle Petterson
|
12. mars 2007 00:02:22
Storm i vannglass
Som med så mange verbale slagsmål, viser det seg i ettertid at ordskiftet var på sitt heteste da det pågikk. Nå som gemyttene har lagt seg, kan vel alle stort sett være enig om at disputten var en storm i et vannglass.
Likevel var jeg, i alt det vesentligste, enig med Gaarders påstander. Det jeg likevel, og fortsatt, ikke forstår, er hvordan israelere, andre jøder og kristne sympatisører kunne la seg ergre av en som har utmerket seg på helt andre områder enn akkurat dette.
Jeg forstår verdien av at Gaarder, i kraft av sin fremskutte litterære (og pseudofilosofiske) posisjon, ytrer seg om dette og hint. Ethvert tema han måtte finne det opportunt å ta for seg, vil være sikret oppmerksomhet. Men rollen som profilert forfatter gjør ham ikke nødvendigvis spesielt innsiktsfull.
Dersom basehoppernes manglende respekt for egne liv, pårørende og redningspersonell av en eller annen grunn skulle ergre Jostein Gaarder, til de grader at han skulle føle seg tvunget til å begå en kronikk om emnet, slik israelernes krig mot Hizbollah gjorde det i sommer, syns jeg ikke vi skal tillegge meningene hans større vekt enn andre lekfolks. For det var i lekmanns kraft han uttalte seg.
Det er også årsaken til at jeg lot meg forbløffe over responsen på sommerens Gaarder-kronikk.
Ansvarlig redaktør, Depesjer.no
|
Logg inn
