Den som tier… samtykker?

Ikke-varslerne, de som ikke sier ifra om forhold som truer virksomhetenes økonomi, omdømme og truslene mot deres kollegers liv og helse? Hva skal vi egentlig mene om dem?

Det er all grunn til å diskutere varsling og varslerne. Men mer og mer slår det meg at debatten egentlig er snudd på hodet; hvorfor skal vi diskutere om det skal være tillatt å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen? Burde vi ikke heller diskutere hvorvidt det skal være tillatt å ikke si ifra når du ser din kollega mobbet, sikkerhetsprosedyrer eller lover som brytes?

Det finnes gode grunner til å holde munn. Erfaring, såvel som forskning, forteller oss at varsling er risikofylt. Å holde munn avstedkommer sjelden eller aldri mobbing eller andre represalier. Den som holder munn blir ikke omplassert eller mister ansvar og oppgaver, og ingen anklager den som holder munn for illojalitet. Varsleren risikerer karrière, kolleger og vennskap, personlig økonomi og familieliv.

Frank Murud sier til sitt forsvar at han ikke skadet noen med sitt underslag og sin årelange korrupsjon. Murud risikerer ti års fengsel for å ha svindlet Oslo kommune for 89 millioner kroner. Han har erkjent forholdet. Men hva med hans kolleger? Er det mulig å berike seg med nærmere hundre millioner kroner uten at noen aner noe? Jeg tror ikke det, men likefullt er det Murud alene i Oslo kommune som står tiltalt i saken.

Tønne-saken, Siemens-saken og en rekke andre alvorlige varslersaker viser med all tydelighet at varsleren som oftest står alene. Fremdeles kjemper varslerne Kari Breirem og Per-Yngve Monsen om sitt etiske ettermæle, fremdeles blir de stilt inkvisitoriske spørsmål og avkrevd svar og vurderinger. Og det stilles stadig nye spørsmål ved deres motiver som varslere.

Ikke i en eneste sak de senere år har jeg sett at ikke-varslerne, de som holdt kjeft om svineriet, blir stilt til ansvar. Ikke-varslerne er de som har vurdert fordeler og ulemper ved selv å varsle, eller vurdert å støtte andre som varsler, men som har kommet til at de personlig har mest å tjene på å holde munn. Mest å tjene på å ikke støtte kollegaen som sier ifra. Sågar mest å tjene på å motarbeide varsleren, selv om de vet det er galt. For egen vinnings eller bekvemmelighets skyld.

Hva skal vi egentlig mene om dem?

Artikkelen er også publisert på forfatterens nettsted, Ad:varsel.