Et fleksibelt forhold til sannheten

For å forstå diktaturers natur, er det nødvendig å studere ideologien som ligger bak. Idésystemet som et diktatur bygger på, må kunne rettferdiggjøre at makten er samlet på noen få hender – til alles beste, som det hevdes. Sannhet blir også sentralisert, ellers hadde systemet blitt satt under kritikk. Verken makt eller sannhet må kunne utfordres. Milan Kundera skrev en gang at de skarpeste hjernene i Østblokken alltid endte opp i partiets avdeling for ideologi: Det krevdes en enorm intellektuell anstrengelse for berettige et så råttent styresett som kommunismen var. Moskvakorrespondenten for Financial Times, David Satter, vitnet om sitt syn på det kommunistiske systemet i Sovjetunionen foran den amerikanske kongressen i 1983. Han sa følgende: ”Det var kommunismens falske ideologi som gjorde systemet avhengig av å skape illusjoner.”

Iran

Prestediktaturet i Iran lyver og dreper. Vanlige mennesker holdes nede av frykt. Dersom en bok provoserer ayatollaene, utsteder herskerne en skuddpremie på forfatteren og hans forleggere. Iran støtter terrorister i Palestina, Libanon og Irak. Prestene drømmer om å utslette Israel. Iranske kvinnene blir sett på som annenrangs borgere: I rettssaker teller vitnesbyrdet til en kvinne halvparten av en manns. Irans ledere mener at Holocaust er en myte. Presidenten i Iran, Mahmoud Ahmadinejad, skrev i sitt åpne brev til president George W. Bush at han trodde amerikansk etterretning var innblandet i 11. septemberangrepet. Og hvem står bak Lars Vilks' karikaturtegninger av Muhammed? Jødene.

Under den iranske presidentens opphold i New York hadde han en videokonferanse med amerikanske journalister, som satt samlet i National Press Club i Washington D.C. På hvert eneste spørsmål snodde Ahmadinejad seg unna sannheten. Han siterte Koran-vers og snakket om menneskehetens ”guddommelige sjel.” På et spørsmål om Irans anrikningsprogram for uran, svarte han med å belære journalistene med poetiske utsagn, som for eksempel: ”Familien er kilden til kjærlighet og skjønnhet.” Da han ble presset med spørsmål om de iranske journalistene som fikk dødsstraff for å ha fornærmet Gud, svarte han at det hadde han ikke hørt noe om. ”Hvilke journalister?” spurte han. Den amerikanske utspørreren nevnte navnene til Adnan Hassanpour og Hiva Boutimar, begge hadde blitt dømt til døden 16. juni i år. Ahmadinejad sa: ”Jeg kjenner ikke disse navnene. Dere trenger å rense informasjonskanalene deres.”

Sannhet

Amnesty International og Human Rights Watch publiserer en jevn strøm av nedslående rapporter om undertrykkingen av iranerne. Det har blitt rettet fokus på kvinnesaksforkjempere som har blitt torturert. De amerikanske journalistene i National Press Club spurte Ahmadinejad hvorfor det iranske regimet så seg nødt til å banke opp kvinnelige politiske fanger. Ahmadinejad svarte at dette var nytt for ham. Rapportene til Amnesty International var tydeligvis bare noe pressen hadde forvrengt: ”Jeg synes de som fremmer slike påstander burde søke sannheten, og så å si utlede hva som er rett.”

Det er nettopp gjennom slike bortforklaringer at man avslører en lystløgner. Om du hadde spurt Ahmadinejad hvor mye klokka var, hadde du antakelig – etter mye om og men – fått et svar som garantert var upresist, alt ettersom han hadde noe å tjene på de fem minuttene han trakk fra eller la til. Eller kanskje han bare hadde sagt: ”Hvorfor spør du? Tiden tilhører Gud.”

I sin tale ved Columbia University kom Ahmadinejad i hvert fall med ett utsagn som nesten var sant: Det finnes ikke homoseksuelle i Iran, sa han. Prestediktaturet er faktisk på god vei til å avskaffe homofili. De henretter jo homser. I tillegg driver regimet i det stille et utstrakt program for å få homoseksuelle til å skifte kjønn. Dette ble tillatt ved en fatwa fra ayatolla Khomeini. Den iranske staten finansierer hormonterapi. De som aksepterer å gjennomgå kjønnsskifteoperasjon, blir tilbudt tilsvarende 25.000 kroner i støtte.

Vitenskap

Ahmadinejad kom også med en hyllest til vitenskapen. Men han har selvsagt sin personlige definisjon av hva vitenskap er. Vitenskap er ikke bare det vi kan fastslå gjennom forskning, men ”all skjult virkelighet,” det vil si alt det vi ikke vet også. En av de største urettene som blir begått mot vitenskapen er å ”begrense den til forskningsfunn gjennom eksperimenter,” sa han.

Ja vel, så hvordan skal vi tilegne oss kunnskap om alt det som ikke kan bevises, men som likevel er sant? Jo, gjennom de hellige profetene. De lærer oss om ”den rene ånds virkelighet og den gode atferds virkelighet.”

Godt forsøk. For å lære om den andre, ”skjulte” siden av vitenskap, må vi vende oss mot religion. Prestene forteller oss at Gud skapte verden. De sier at Gud sendte et sendebud til jorden med et budskap til menneskeheten om hvordan vi bør leve livene våre. Profeten ba oss underkaste oss Gud. Og hvordan skal vi finne ut av hva Guds vilje er? Ved å spørre prestene.

Les mer på forfatterens nettsted.