ideer estetikk kultur filosofi økonomi miljø meninger politikk nyheter litteratur språk trender musikk forskning it kunst historie identitet integrasjon ytringsfrihet personvern sikkerhet                                                                                                                                                                                                                                                                                                           

Drage for folk
Ikke-klikkbar annonse
30. august 2008 08:55:38
Ikke-klikkbar annonse
Ikke-klikkbar annonse
Depesjer på gamlemåten, 180 x 250

Hallgrim Berg og fascismen

Hallgrim Berg, Høyre-politiker, historiker og forfatter

Hallgrim Berg, Høyremann, historiker og forfatter. Fotograf ukjent - Kilde: NRK.no

Ikke-klikkbar annonse

Kommentarer

Personfokusering

Det var da svært så personfokusert Øyvind Strømmen plutselig ble. Ikke bare ser han ut til å foretrekke å omtale Bat Ye'Or som Gisele Littman, han omtaler også Fjordman som "den anonyme trønderske essayisten" som "skjuler seg (...) bak feig anonymitet".

Litt om Littman

Jeg synes det er ganske naturlig å vise til Littman heller enn til Bat Ye'or (Nilens datter), når det er hennes egentlige navn Hallgrim Berg bruker når han omskriver henne, som f.eks. i denne dagbladet-kommentaren: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/03/13/494800.html.

Fascisme

Jeg siterer fra Oyvind Strømmen"

Ikkje minst treng fascismen nettopp eit verdsbilete, eit førestilling om eit overveldande trugsmål, eit trugsmål som helst bør kome utanfrå og innanfrå samstundes.

Jadda, kapitalister, "rasister", "nazister" og "islamofobe" er den yttre og indre fienden til Venstresiden og multukulturalistene i norsk politikk. Det multikulturelle diktaturet viser her sitt heslige ansikt, ikke bare hos Strømmen som bruker den vanlige skitne taktikken ved å kalle folk for fascister, men dypt inn i FN. FNs rasisme overvåker Dodou Diene uttrykte bekymring for at demokratiske prosesser kan føre til at innvandringsrestriktive partier kommer til makten.

Hva med dette?

Agnes Callamard, leder av ytringsfrihetsorganisasjonen Article 19, uttrykte bekymring for at det kan bli vanskelig å gjennomføre idealet om lik representasjon og synliggjøring av alle grupper i samfunnet, dersom man ikke kan styre statskanalene. Mangfoldet – etnisk, kulturelt og religiøst – må gjennomsyre mediene, skal vi lykkes i å fremme det multikulturelle samfunnet, mente hun.

http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=12770



Doudou og jeg

I motsetning til Doudou Diene er jeg ikke spesielt bekymret for innvandringskritiske partier per se. Jeg er bekymret for politiske bevegelser og partier som er helt eller delvis anti-demokratiske og/eller støtter en politikk som er i strid med grunnleggende menneskerettigheter.

Det finnes også demokratiske partier som ønsker mindre innvandring; noe Fremskrittspartiet er et utmerket eksempel på. Berg er enda et eksempel på en demokrat som forfekter en annen innvandringspolitikk. Hans problem er hans manglende evne til å se trusselen fascistiske grupperinger representerer, og det faktum at han så til de grader har stirret seg blind på islamister og muslimer generelt at han ikke ser andre trusler mot europeiske rettsstater. Videre finner jeg ikke særlig avstandstagen fra ekstreme grupperinger hos Berg. Det er det denne artikkelen handler om.

I forhold til det jeg sier om Frp over er det sikkert noen som vil spørre: Men er du ikke skeptisk mot Frp også? Svaret er ja. Men det er en grunnleggende annen form for skepsis. Som medlem i Miljøpartiet De Grønne er jeg selvsagt uenig med betydelige deler av Fremskrittspartiets politikk. Jeg anser politikken til partiet for å være feil, i noen saker til og med for å være helt på jordet. Det gjelder i forhold til miljøvern, men også i andre saker.

Samtidig ville jeg ikke ha noe problem med å samarbeide med Frp-ere om det vi er enige om. Bakgrunnen er simpelthen at jeg ikke anser Frps politikk for å være udemokratisk (bare litt bad for lokaldemokratiet) eller for å være farlig. For å finne antisemitter i dagens Frp måtte jeg antagelig lete en god stund. Det finnes, såvidt meg bekjent, ikke en eneste holocaustrevisjonist i Frp.

Da er partier som tyske NPD og flamske Vlaams Belang noe annet. Vlaams Belang bygger sin integrasjonspolitikk på påstanden om at integrasjon er en dårlig ting, og forfekter ren apartheidpolitikk, blant annet gjennom sitt syttipunktersprogram. NPD er så åpent nazistisk som de kan være uten å bli forbudt i Tyskland. I motsetning til Frp er disse partiene anti-demokratiske. I motsetning til Frp vil de føre en politikk direkte i strid med grunnleggende menneskerettigheter. I motsetning til Frp er disse partiene farlige.

Den dristige kommentatoren EzarH lever tilsynelatende i forestillingen om at det ikke finnes fascister i dagens Europa, og at det derfor er grunnleggende feil å kalle noen som helst fascister.

Slik jeg ser det er fascismen en levende ideologisk tradisjon og det kan trekkes klare og tydelige linjer mellom flere europeiske partier av i dag og fascistiske bevegelser før, under og etter andre verdenskrig.

Når det gjelder Fjordman er det ikke nødvendig for meg å kalle ham fascist; hans fantastiske forestillinger og de "kravene" han leverer i "den europeiske uavhengighetserklæringen", kombinert med at han kaller folk som er uenig med hans forskrudde analyser for "forrædere" og etterlyser at de skal stilles for retten basert på konspirasjonsteoriene til Bat Ye'or (som Fjordman i andre sammenhenger bedyrer at han har "kontrollert") taler mer enn godt nok for seg selv.

Så vil Fjordman selvsagt si at han er demokraten, og at jeg er fascisten. Jeg har registrert at han allerede sier det. Det står han selvsagt - og takk og lov for det - fritt til. Det samme gjør EzarH. Men som navnet på på "den demokratiske folkerepublikken Korea" muligens avslører holder det ikke å kalle seg demokrat, eller å erklære seg selv som tilhenger av ytringsfrihet, for å være demokrat.

I tilfellet Fjordman: Demokrater spekulerer ikke i om demokratiet kanskje er for soft til å fungere. Fjordman gjør det. Demokrater truer ikke med å ta i bruk udefinerte "nødvendige midler" dersom folkevalgte politikere lar være å lytte til dem. Fjordman gjør det. Demokrater omtaler ikke sine meningsmotstandere som "kollaboratører" fordi disse, som i motsetning til Fjordman er folkevalgte, fører en annen politikk enn det Fjordman og hans politiske sekt ønsker. Fjordman gjør det.

Se også:

Den norske bloggaren som skriv under pseudonymet Fjordman illustrerer med ein av sine nylege artiklar at vegen ikkje med naudsyn er lang frå Hallgrim Berg til fascismen. Berg er ikkje fascist. Fjordman, den kanskje best kjende norske bloggaren utanlands, er det.

Hallgrim Berg si bok, «Amerikabrevet: Europa i fare» sel godt og har allereie vorte trykt i tre opplag. Tankar som dei han målber har tydeleg ein viss appell i Noreg anno 2006, som det også fort viser seg om ein surfar innom debattar på internett.

Lars Gule har fått mykje kritikk for at han samanliknar noko av Hallgrim Berg sin retorikk med eldre anti-semittiske skrifter, «ei førestilling om at jødane/muslimane forsøker å etablera kontroll gjennom [ein] konspirasjon, på grunn av sin 'natur'». Berg hevdar sjølv å ikkje seia noko negativt om muslimane som gruppe, seinast i «Gule og antisemittismen» 13. mars. Likevel snakkar han om «den muslimske faren» og han spør kven som har skrive skarpast om denne dei siste åra? Sjølv peiker Berg på blant anna Gisele Littman.

Der har sjølvsagt Berg heilt rett. Littman, som er mest kjend under pseudonymet Bat Ye'or, har skrive skarpt om «den muslimske faren» dei siste åra. Men skarpt tyder ikkje det same som skarpsindig.

I si mest kjende bok «Eurabia: The Euro-Arab Axis» jaktar ho gjennom samandrag møter og les politiske talar, medan ho leitar ivrig etter teikn på den europeiske underkastinga for islam, eller snarare: på ein konspirasjon som involverer alle frå professorar i litteratur til sjølvaste Vatikanet. Eit illustrerande døme på Littman si «skarpe» tenking er korleis ho les ei tale av Prodi. I tala kritiserer Prodi eurosentrisme, og han lover både politisk og finansiell støtte til arabiske land, han påpeiker også at «[europearar] har lært at tryggleik ikkje kjem med høgare murar og farlegare våpen, men med sterkare, meir stabile forhold [til andre land], basert på fred og framgang».

- I Europa, seier Prodi, har me snudd ryggen til politisk ekstremisme.

Hjå Bat Ye'or er denne tala ikkje anna enn eit uttrykk for underkasting ovanfor islam, og dessutan ei fornærming av USA og Israel. Då Prodi kritiserer eurosentrisme, går Bat Ye'or til åtak: «han nemner ikkje noko om arabosentrisme ikkje skal utelukkast». Underforstått: Prodi underkaster seg arabisk dominanse. Mykje av talen til den italienske politikaren har imidlertid vorte kutta vekk av Littman, blant anna der han gjer klart kor viktig det er med ein universell aksept av verdiane «den europeiske integreringsprosessen» er bygd på: menneskerettar, kvinner si rolle i samfunnet, osv. Heller enn eit døme på europeisk underkasting er Prodi si tale eit døme på korleis europeiske politikarar forsøker å spreia sosial-liberale idear og verdiar utover sitt eige kontinent.

Det spelar lita rolle for mange av Littman sine lesarar. Gjennom hennar klipping i Prodi si tale har dei fått underbygd sitt verdsbilete, eit verdsbilete blant anna Oriana Fallaci også har forfekta, og eit verdsbilete Hallgrim Berg gjer seg til talsmann for med sitt «brev».

Eg trur ikkje på nokon måte at Berg er fascist. Men det er ikkje slik at fascistisk politikk veks ut av ingenting. Ikkje minst treng fascismen nettopp eit verdsbilete, ei førestilling om eit overveldande trugsmål, eit trugsmål som helst bør kome utanfrå og innanfrå samstundes. For mange nyfascistiske rørsler i Europa i dag er det muslimske minoritetar som representerer dette trugsmålet, men også «svikefulle» politikarar. Det er også her vegen mellom Hallgrim Berg og fascismen viser seg å vera sørgeleg kort.

Ein annan nordmann som har late seg inspirera av Littman er den anonyme trønderske essayisten Fjordman. I Noreg er han lite kjend, sjølv om hans gjennomgang av Bat Ye'or sine teoriar blant anna har fått varme tilrådingar på den sentrale innvandringskritiske nettstaden Honest Thinking. Utanlands har han nærast status som profet i enkelte miljø, og han er ein av dei mest kjende tilhengjarane av Bat Ye'or si tese om Eurabia, den hemmelege planen om kolonisering av Europa. Fjordman skriv blant anna for nettavisa Brussels Journal. I midten av mars publiserte han eit manifest, det han kalla «ei europeisk sjølvstendeerklæring», i denne nettavisa. Der heiter det blant anna:

Europearar burde setja i gang eit skatteopprør og demonstrera i kvar einaste større europeisk by til det vert ein slutt på muslimsk innvandring. Me burde arrangera ein Million Man-marsj til Brüssel, til dømes 11. september i år, for å krevja at det paneuropeiske diktaturet kalla den Europeiske Union vert oppløyst.

Fjordman viser til Littman og hennar arbeid, og krev at dei hovudansvarlege for den «eurabiske» politikken må stiljast for retten, sidan dei er skuldige «i eit av dei største svika i den vestlege sivilisasjonen si historie». Multikulturalismen ser han på som «ein anti-vestleg hatideologi brukt som eit instrument for å [...] oppløysa europeisk kultur». Det harmdirrande manifestet vert avslutta med følgjande trugsmål:

Dersom desse krava ikkje vert fullt ut fulgt opp, dersom den europeiske union ikkje vert oppløyst, multikulturalismen ikkje vert avvist og den muslimske innvandringa ikkje vert stogga så har me, Europas folk, ikkje noko anna val enn å konkludera at myndigheitene våre har gjeve oss opp, at alle skattane dei samlar inn er urettvise og at lovene som vert vedtatt utan vår aksept er illegitime. Me vil slutta å betala skatt og ta dei naudsynte stega for å verna om vår eigen tryggleik og sikra vår nasjonale overlevnad.

For folk som godtek Bat Ye'or – Gisele Littman – sitt verdsbilete, som av den britiske journalisten Johann Hari med god grun har vorte samanlikna med verdsbiletet fremma gjennom det anti-semittiske falsknarverket «Sions vises protokollar», er dette kanskje ikkje så ulogiske konklusjonar å trekkja. Fjordman skjuler seg som vanleg bak feig anonymitet, men han skal i det minste ha honnør frå å snakka høgt om dei politiske konklusjonane han har trukke frå Littman sine konspirasjonsteoriar.

Eg håpar Hallgrim Berg tek avstand frå dei, og det sjølv om også han – i sitt amerikabrev – viser til «den kjente bloggeren Fjordman». Gjer han ikkje det vert det enkelt å trekkja konklusjon: Då er det ikkje så farleg for Berg kven han allierer seg med.

Ikke-klikkbar annonse