Nazipop for teensa, girl power blir til white power

Bjørn Gabrielsens konklusjoner er riktige og gode, men han klarer ikke å se fenomenet i et større perspektiv. Prussian Blue kan i seg selv være en døgnflue og lett å avfeie. Men ser man fenomenet i et større perspektiv vil man kanskje si at dette bare er en famlende start på noe vi vil se mer til i tiden som kommer.

For de av dere som ikke leste Bjørn Gabrielsens innlegg skal jeg her fortelle litt om fenomenet Prussian Blue. Prussian Blue er to 13 år gamle tvillingjenter ved navn Lamb og Lynx Gaede fra en ranch utenfor Bakersfield, California. De er blitt omtalt som ”The über-Olsen Twins of the Neo-Nazi movement”.

De to er, sin unge alder til tross allerede, blitt garvede livemusikere og har gitt ut to studioalbum, ”Fragment of the future” og ”The Path We Choose”. Det siste albumet ”The Path We Choose” ble sluppet i 2005, og fikk til dels stor oppmerksomhet i USA, både på grunn av sitt kontroversielle innhold, og ikke minst jentenes frittalende utsagn i forbindelse med lanseringen. De stilte til promoteringsfotografering i ”Happy Hitler” t-skjorter, og kom med uttalelser som ”Adolf Hitler hadde noen gode ideer”, ”Rudolf Hess var en fredelig mann”, og benekter eksistensen av Holocaust. Deres tanker og meninger kan neppe kalles politisk korrekte, selv i et ytringsfrihetens år som 2006.

Som døtre av hvit-makt aktivisten April Gaede, kjent som skribent fra hvit-makt organisasjonen ”National Vanguard”, og tidligere medlem av ny-nazist organisasjonen National Alliance. Hun sier selv hun vokste opp i et rasebevisst hjem, og oppdrar sine barn i den samme tradisjonen. Faren hennes hadde blant annet registrert hakekorset som brennmerke for kyrne på ranchen.

Musikken til Prussian Blue ligger nær opp til ”mainstream” akustisk folkrock i singer/songwriter tradisjonen. Ingenting overraskende her. Til dels fengende, og koselig på en måte. Det er først når man lytter litt ekstra til tekstene, eller ser dem opptre live at man blir oppmerksom på deres noe spesielle meninger og fremtreden.

Deres første album ”Fragment of the future” er preget av en utpreget akustisk sound, og coverlåter av hvit–makt sanger med tekster om Nazi-personligheter som Rudolf Hess iblandet litt norrøn mytologi. Man finner utallige henvisninger til ”Valhall” og ”Vinland” i tekstene. Deres annet album ”The Path We Choose” er noe mer rocka i formen, og de klare nazi-hentydningene er tonet noe ned for å gjøre Prussian Blue spiselig for et større publikum. Musikalsk må det sies å være et kvantesprang i kvaliteten fra første til annet album.

Prussian Blue er et ledd i en større plan å gjøre hvit-makt ideologien mer tilgjengelig for folk utenfor miljøet. PR-messig har de vært et scoop, de har fått masse oppmerksomhet i ”mainstream” media vel så mye på grunn av sin alder, utseende og meninger, som for musikken. Tidligere har såkalt hatmusikk vært preget av Nazi-Punk og National Socialist Black Metal, musikk som ikke har hatt den store rekkevidden utenfor miljøet. National Socialist Black Metal har inkludert band som de norske Burzum (Varg Vikernes) og Darkthrone. Darkthrone har senere tatt avstand fra naziflørten og blitt apolitiske i sitt utrykk.

Prussian Blue er derfor ikke et isolert fenomen, men et frampeik på hva vi vil kunne se i fremtiden. Prussian Blue er skapt for å bringe ”det glade budskap” ut til nye målgrupper. Tenåringer som normalt ikke vil komme i kontakt med hvit-makt gruppene gjennom deres nåværende kanaler. Og med tanke på hvor mye omtale Prussian Blue har fått i ”mainstream” media med sitt siste album kan det se ut som strategien virker. Albumet ”The Path We Choose” mangler mye, både musikalsk og med tanke på produksjon og distribusjon. Albumet er produsert av familie og venner, og distribueres gjennom hvit-makt kanaler. Men siden fenomenet fascinerer oss gir vi det allikevel mer omtale enn det fortjener ut i fra objektive kriterier.

Regionkoordinator Rich Lindstrom i National Vanguard har uttalt følgende til organisasjonens magasin:

”Tenk på problemene ADL (Anti-Defamaiton League) og SPLC (Southern Poverty Law Center) vil ha med å angripe disse engleaktige unge jentene som står opp mot deres anti-hvite planer. Jeg ser en åpning for å nå familieorienterte hvite menn, kvinner og barn som ikke har vært åpen før.

Disse jentene vil åpne nye dører, og kapre oppmerksomheten til unge gutter og jenter over hele verden. Virkningen vil bli formidabel og deres innflytelse vil skape ”copycats” … skape en hel sjanger av pro-hvit musikk… Jeg sitter på stolkanten i forventning.”

Til opplysning er Anti-Defamation League en primært jødisk organisasjon som bekjemper antisemittisme og Holocaust-benektelse, og Southern Poverty Law Center er en menneskerettighetsorganisasjon.

Så la oss glemme Prussian Blue for et øyeblikk og se på det store bildet. Hvit-makt bevegelsen har altså begynt å se utenfor sine egne snevre grenser, og tatt blikket vekk fra indre problemer. Skal man vokse må man ha noe mer å tilby enn bare ideologien. Man må pløye upløyd mark. Nå ut til ungdommen, mens de fremdeles er modne for påvirkning.

Det er vel dette som bør være vårt fokus i behandlingen av fenomenet Prussian Blue. Å fokusere på Prussian Blue som et musikalsk fenomen er bare en del av sannheten, Prussian Blue er mer et politisk fenomen. Et famlende forsøk og veiviser for ”The Path We Choose” for hvit-makt bevegelsen i fremtiden.

Mer informasjon, og nedlasting av deres musikk kan du gjøre på http://www.prussianblue.net, samt på Wikipedia: http://en.wikipedia.org søk Prussian Blue.

Og Bjørn; Prussian Blue er ikke en viktig ingrediens i Zyklon B gass, men navnet på det blå avfallstoffet som vil bli liggende igjen etter at Zyklon B har vært brukt.