Har stortinget og regjeringen for lite guts?

1. Ikke vær ettergivende overfor «deres egne» når det gjelder å ta tak i misligheter, for folk flest vil neppe ha mer korrupsjon (misbruk av stilling til egen vinning) i samfunnet som forsurer hverdagen til svært mange, og som lager et big brother-samfunn. Det er tydeligvis nå ganske mye korrupsjon å finne rundt omkring i landet, under det lille som kommer fram i media, hvis man klarer å sette navn på det. Korrupsjon kan neppe bli særlig utbredt hvis ledelsen er våken og tar problemet alvorlig, og dere toppolitikere er landets folkevalgte toppledere. Norge har i en årrekke ligget dårligst an blant de nordiske landene på korrupsjonsstatistikken til Transparency International.
2. Respekter at også folk flest kan skape arbeidsplasser og entusiasme i samfunnet, og ikke legg så temmelig ensidig, praktisk og økonomisk, til rette for det til kaksene.
3. Prøv å stimulere forretningslivet mer i retning av at det dannes flere etiske arbeidsplasser og mer innovasjon og nyutvikling, og prøv å lede forretningslivet mest mulig vekk i fra å satse på å leve på økonomisk spekulasjon og utbytting.
4. Kast den diktatoriske tolkningen av hvordan arbeidslinja skal fungere («arbeit macht frei») på søppeldynga, og prøv å la folk fryde seg over å bli kastet inn i svingene på arbeidslinja, i stedet for at mange holder seg nervøst fast i svingene i frykt for å bli kastet av i en hengemyr.
5. Stikk fingeren i jorda for å se at arbeidslivet er temmelig annerledes her i landet nå enn på 70-tallet, og spesielt det at det nå er vanskeligere å få seg enkle manuelle yrker, dette selv i perioder med generelt liten arbeidsløshet. Så gi tilbake respekt, og hverdagslig tilhørighetstilknytning, til dem som har større eller mindre lærevansker. Mange av disse menneskene kan være intelligente, men de kan for eksempel ha lese- og skrivevansker. Hvis man vil bekjempe ensomhet og kriminalitet så bør man jo være realistisk for å se menneskers begrensninger.
6. Se verdien av å ha en stor kystflåte for norske fiskere, og ikke forhandle bort landets ressursgrunnlag, på dette og andre områder, til storkapitalen.
7. Gå inn for å føre en respektabel boligpolitikk slik at folk ikke blir desperate overfor andre fordi de mangler et respektert sted å bo. Fattigfolks ofte eneste mulighet til å bygge seg opp verdier, og til i praksis å bli respektert i sitt eget hjem, er at de får mulighet til å betale på et anstendig boliglån i stedet for at de betaler husleie til en utleier. Nye husleiekontrakter som har blitt etablert her i landet i de senere årene går tydeligvis oftere og oftere i utleiers favør.
8. Ikke vær med på å la folk flest sine rettigheter i økende grad bli diffuse i praksis slik at man i økende grad blir henvist til en kamp i rettsvesenet. Makt- og demokratiutredningen, som stortinget selv oppnevnte, viste til i sin konklusjon i 2003 at det var blitt en økende rettsliggjøring i samfunnet, det vil si at et økende antall saker blir vist til behandling i rettsvesenet. I tillegg til at det kan bli svært smertefulle prosedyrer for de undertrykte og deres omgivelser, så bidrar det til å øke det private byråkratiet i omfattende grad.
9. Prøv å få en slutt på den langvarige advokatmatingen og trakasseringen av store deler av folket gjennom tomtefesteordningen, og arbeid for at man bør kunne få anledning til å avvikle avtaleforholdet (det er ikke et leieforhold men et festeforhold) på en rettferdig måte for begge parter, blant annet sett i lys av avtalelovens § 36 (om urimelige avtalevilkår). Erstatt deretter hvem-skal-utnytte-hvem-tomtefestepolitikken med en respektabel tomtepolitikk.
10. I følge resultatene av flere spørreundersøkelser jeg har sett om telefonsalg, så har jeg hver gang sett at over 90% ikke ønsker telefonsalg her i landet. Bransjen har vist at den ikke bestandig respekterer reservasjoner, og den har vist at den kan gjøre utstrakt bruk av forvirrings- og inkassotaktikk. Så gå derfor inn for å totalforby telefonsalg, for teflonselgere (unnskyld) telefonselgere kan bare unnskylde seg med at de ringte feil hvis det ikke blir totalforbud. Man kan haste forbi en selger på gata, men man kan bli lurt til å løfte av røret i sitt eget hjem, for deretter å bli tatt grep om før man forstår at det er en selger, men kanskje det ikke ringer slike markeds-påtrengende bjeller hjemme hos dere toppolitikere?

Disse punktene har jeg laget spesielt for å prøve å vise at politikere kan gjøre seg selv inhabile overfor folk flest sine interesser hvis de mangler demokratisk sinnelag, eller hvis de ikke har guts nok til det stillingen krever, dette fordi jeg mener at slike punkter spesielt er snakk om å beskytte grunnleggende rettigheter for folk flest overfor overmakten. Demokrati betyr jo folkestyre, og da mener jeg at våre toppolitikere hele tiden bør ha demokratiske følere ute i sitt arbeid som toppolitikere. Noen av dere toppolitikere jobber nok engasjert både sent og tidlig, men så var det gutsen da, den som utvilsomt ofte må til i rikspolitikken for å få bragt saker over i et mer demokratisk spor når dere står overfor sterke krefter i samfunnet. Mange av dere klarer tydeligvis å flyte velfødd rundt på parketten gjennom retoriske teknikker, som kan minne litt om guts, dette så lenge dere mangler skikkelig innbyrdes konkurranse med skikkelig guts. Tiltak jeg har nevnt her mener jeg kan forbedre rettsstaten, motvirke mobbing og utfrysing, og gi mer entusiasme til folket. Det vil si kulturpolitikk bygd opp i fra grunnen av, og jeg håper ingen av dere toppolitikere vil påkoste penger for å utrede om slikt er økonomisk lønnsomt.