Logg inn
Kvantitet eller kvalitet?
Fra Universitetsplassen i Oslo (utsnitt). Jarle Petterson
Kommentarer
PS:
Se også:
Universitetet i Oslo fremmer nå enda et effektivitetskrav; De som ikke avslutter til såkalt normert tid, vil ikke få karakterer i det hele tatt.
Morgenbladets artikkel om saken fremmer ulike synspunkter, men jeg tror det er like greit å gå rett til kjernen: Penger!
|
Publisert 23.04.2007 21:47. Sist endret 25.04.2007 14:42. |
|
Camilla Fadum <ckfadum
Det er all grunn til å tro at tidligere studiedekan ved Humanistisk fakultet, Tor Egil Førland, unngår sannheten med sine vage og intetsigende argumenter. Derimot tror jeg leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Lina Johanne Strand pirker borti den, når hun påpeker sammenhengen mellom spørsmålet om gjennomstrømning og det at Universitetene nå får penger for avlagte studiepoeng.
Når, hvordan og hvorfor ble Universitetene mer preget av økonomisk styring enn av ideen om læring i seg selv?
Jeg gir ordet til Jon Hellesnes ved å vise til hans kronikk "Den siste åtvaringa frå Hans Skjervheim". Den ble skrevet i anledning Hans Skjervheims bortgang i 1999: (Morgenbladet 26.02.99)
”[…] på slutten av 80-talet og ved starten av 90-talet skjedde det ei politisk nyorientering hos Skjervheim, – ikkje slik å forstå at han endra det samfunnsfilosofiske grunnsynet sitt. Det blei verande som på 70-talet. Men han oppdaga at det var ei heilt anna gruppe enn venstreradikalarane som var verkeleg farleg for samfunnet.
80-talet var ein periode for kjappe investeringar, ville kredittar, enormt sløseri og nyrike fakter. Men dette blei det slutt på, trur somme. Det er i beste fall berre delvis sant. Noko av det verste den såkalla Jappetida førde med seg, blei verande – ikkje berre i det private næringslivet, men i ei rad kommunale og statlege institusjonar. Det som festa seg, var jappe-liberalismens teori for omlegging av organisasjonane, arbeidsordningane og styringsmåtane. Ein av desse styringmodellane – det såkalla MBO-systemet ("management by objectives") eller med andre ord "målstyring og virksomhetsplanlegging" – fekk entusiastisk tilslutnad frå Statskonsult og blei tilrådd for universiteta og forskningsinstitusjonane. Men der kunne denne modellen berre gjere skade. (Heldigvis hadde nokre av desse institusjonane ei motstandsfør leiing.)”
Er ledelsen like motstandsdyktig som før? Ser ikke slik ut. Selv læring og tenkning skal også, i vårt velferdsland, effektiviseres. Hva ønsker vi oss? Kvantitet eller kvalitet?
Her er linkene til artiklene jeg referer til:
- Truer med å stryke karakterene, Morgenbladet 20.04.2007
- Den siste åtvaringa frå Hans Skjervheim, Morgenbladet 26.02.1999
- Innavl på universitetet, Aftenposten 23.04.2007
Denne artikkelen står for forfatterens egen regning. Artikkelforfatteren besitter også selv copyrighten, men har samtykket i at Depesjer fritt kan gjengi artikkelen i sitt redaksjonelle produkt, på hvilket tidspunkt Depesjer eventuelt påtar seg redaksjonelt ansvar. Redaksjonen i Depesjer og/eller Borgerjournalistene.org redigerer kun de artiklene som anvendes i Depesjers øvrige artikkelsortiment, og foretar språkvask etter behov. Artikler som forblir på Borgerjournalistene.org er imidlertid ikke gjenstand for slik redigering eller språkvask. Vi ber våre lesere gi beskjed om artikler som bryter med god presseskikk, Norges Lover eller anstendig journalistikk. Benytt i så fall denne e-postadressen: redaksjonSPAMFILTER@depesjer.no
