Strutsetrikset

1. AKT: STRUTSENS TRIKS.

Det er en solfylt mandag over Oslo S. Klokken er 11:53, og hastige mennesker strener frem og tilbake gatelangs på vei mellom kontor og lunsj, småbarnsmødre triller leende på sine barnevogner, og reisende strømmer som vanlig til og fra Jernbanestasjonen. På Plata glimrer de narkomane vakkert med sitt fravær, fontenen sildrer rolig, og solen glitrer i vannflaten. En ung, uvitende blondine i 20-årene fra Sandefjord ved navn Loft kommer spaserende rolig ut fra Sentralbanebygningen, myser mot solen, og krysser Plata i retning Karl Johan. Plutselig blir hun oppmerksom på en struts som står med hodet begravet i sanden i et blomsterbed ikke langt fra fontenen. Hun går bort til strutsen.

Loft: Hvem er du, og hvorfor står du her med hodet begravet i sanden?

Strutsen AP: Jeg er Strutsen AP, og jeg står her med hodet begravet i sanden på grunn av de prostituerte.

Loft: Hvorfor i all verden har du begravet hodet i sanden pga de prostituerte da, AP ?

Strutsen AP: Det vet du da vel? Det er det vi strutser gjør; alle strutser begraver hodet i sanden når de aner trøbbel. Vi gjemmer oss. Når vi ikke ser trøbbelet, er ikke trøbbelet der. Vi ser ikke trøbbelet, og trøbbelet ser ikke oss. Det vi ikke kan se eksisterer ikke - ute av syne er ute av sinn, derfor stikker vi hodet i sanden. Lurt triks, hva?

Loft: Men kjære struts, hvordan kan du mene det? Jeg trodde ikke det var slik at ting, som de prostituerte, opphører å eksistere bare fordi man ikke kan se det? Men det er klart; jeg er jo bare en ung uvitende blondine fra Sandefjord...

Strutsen AP: Det er nettopp det du er! Det pussige er, at det samme sa Det Store Berget Knut da jeg gikk dit for å søke råd.

Loft: Det Store Berget? Hva er det?

Strutsen AP: I Afrika, der vi strutser opprinnelig kommer fra, er det en gammel urvisdom som sier at dersom man er i tvil, bør man gå og søke råd. Avhengig av hva man er i tvil om, søker man ulike rådgivere. Gjelder det penger, kjærlighet eller arbeid, oppsøker man Det Store Vannhullet for råd. Gjelder det det fremtid eller skjebne, oppsøker man Det Store Havet - og gjelder det lover, regler og jus, oppsøker man Det Store Berget Knut. Fordi det er jus som er Det Store Berget Knut sitt domene; spesialitet og ekspertområde.

Loft: Men rådet altså ikke Det Store Berget Knut deg til å stikke hodet i sanden?

Strutsen AP: Nei, og det er det som er så rart. Jeg skjønte ikke hvorfor. Så jeg ignorerte det.

Loft: Ignorerte du rådet fra Det Store Berget Knut ennå det er dét som er eksperten på jus?

Strutsen AP: Ja.

Loft: Dette skjønner jeg ikke... For meg, som riktignok bare er en uvitende blondine i 20-årene fra Sandefjord, høres det merkelig ut at de prostituerte skulle forsvinne bare fordi man ikke kan se dem. Vi vet jo at de er der likevel! Selv om jeg lukker øynene nå, og ikke kan se Oslo S, så vet jeg jo at det er der likevel, det har jo alltid vært der! Og så lenge vi har bruk for en sentralbanestasjon, så lenge folk vil reise og er villige til å betale for billetter, så kommer den jo til å fortsette med det! Mennesker har jo alltid, og vil alltid ha et ønske om å kjøpe transport! Og ennå jeg har hatt øynene igjen mens jeg har sagt alt dette, så vet jeg at Oslo S fortsatt kommer til å være der når jeg åpner dem igjen! ... se, der åpnet jeg øynene, og sannelig hadde jeg ikke rett! Hører du, struts!? Det er her fortsatt! Det samme gjelder for prostitusjonen!

Strutsen AP: .....

Loft: Hva sa du, Struts?

Strutsen AP: Jeg sa at jeg vil ikke at den skal være der.

Slutt på 1. akt.

2. AKT: EN HALLIKS BEKJENNELSER.

En halvtimes tid har gått. Loft har blitt stående og grunne over hvorvidt ting egentlig forsvinner dersom man ikke kan se dem. Hva med alle de narkomane som pleide å oppholde seg her på Plata i gamle dager? Har de virkelig forsvunnet - har virkelig stoffmisbrukproblemet blitt løst? I så fall; noe så fantastisk!

Lyden av høyhælte sko mot heller får henne til å se opp. En høy kvinne er på vei mot henne og strutsen. Hun er iført en sort, trang kjole og en kort leopardmønstret boblejakke. Håret er oppsatt, og hun har påfallende mye sminke for denne tiden av døgnet. Munnen er blodig rød og matcher de høye stillettpumpsene, som er opphavet til lyden. Ettersom hun kommer nærmere, kan ikke Loft unngå å legge merke til det slitne uttrykket; de sorte ringene under øynene, og den oppgitte redselen i blikket...

Loft: Hvem er du?

Albertine: Jeg er Albertine, en prostituert.

Loft blir stille et øyeblikk, sperrer så øynene opp i opphisselse:

«Der ser, nei jeg mener hører du, struts! Her er en prostituert! Hun eksisterer, selv om du ikke kan se henne!»

Strutsen AP: Det tviler jeg sterkt på.

Loft: Jammen det er sant! Hun står like her! Si noe, Albertine!

Strutsen AP: Det spiller overhodet ingen rolle. Mitt vedtak er å ha hodet begravet i sanden, og så lenge jeg ikke ser den prostituerte, eksisterer hun ikke for meg som problem. Hun kan si så mye hun vil.

Amsterdam:That's the spirit, ostrich!

Loft og Albertine snur seg mot stemmen. Bak dem står en mann i tidlig 40-årene. Håret er mørkt og bakovertrukket med gelé. Han har på seg en trang, hvit skjorte i nylon, som tydelig viser en bole-trent kropp med solariumsbrun hud. Jeansene er like trange og skoene lange og spisse, med klikkende hæler. Det glimter i et tykt gullkjede rundt halsen, og glimtet reflekteres øynene idet han tar av seg de mørke designersolbrillene og smiler et skremmende Colgate-smil. Han sprader rolig mot dem, og han fortsetter, på litt gebrokkent engelsk:

«My name is Amsterdam, and I've come to shake hands, Mr. Ostrich.»

Loft (mannen forstår norsk, såpass har hun skjønt): Tør jeg spørre hvorfor, Mr. Amsterdam?

Amsterdam: Of course, honey. Let me tell you my story. Back in the 80's and 90's, I was the most respected pimp in all of Netherlands. I was swimming in money, all my girls worked day and night for me, and I was living the life that every man of my calibre should do. However, at the turn of the century, those motherfucking politicians started to create me trouble. In order to what-they-called "..stop the exploitation of sex workers", prostitution in brothels was legalized in the Netherlands in October 2000. This also gave the government the opportunity to tax prostitution and for prostitutes to pay social security and receive benefits and pensions. By legitimatizing prostitutes as workers, it is viewed that this will help remove control from the criminal element and make it easier to clamp down on exploitation. Well, do you think that made an advantage to me, sweety? Then think again. For the past years I've been living on my savings, working a little now and then with some East-European colleagues, waiting for the opportunity to get my good business restarted. I've been watching Norway with Argus eyes, waiting for the right decision to be made... And well, here I am!

Loft: Jeg skjønner ikke helt - hva mener du?

Amsterdam: What I mean, pumpkin, is that the Ostrich has just given me the gift package of the century. What do you think is gonna happen now? Oh I'll tell you that, gorgeous: All the whoremongers, or clients, if you prefer, are gonna make an effort to get what they want. They won't be able to just take a walk at the Karl Johan anymore. Whatever they want, they'll have to go underground. And you know what's about underground, babe? It's dark there. It's hard to orientate oneself, to find the way. Then I'll be there, offering them the guidance. Whatever they'll be wanting, I'll be the arranger, the whores will have to deal it all through me in order to get clients without being busted by the cops - after all; they've got work to do, so somebody else have to take care of the managing. And what's better; there, in the dark of the underground, where the cops aren't anyways, I'll be able to offer the clients whatever they want. No special preference too weird. Just tell uncle Amsterdam, he'll get you the goodshit... So, sweety: Interested in a job?

Han smiler sleskt og blunker, mens han blotter de hvite tennene.

Loft: Nei takk! Men.. dette er jo grusomt! Hører du, struts, hører du hva han sier?

Strutsen AP: Hva? Jeg tror jeg har fått sand i ørene.

Loft: Det er forferelig! Stakkars, stakkars Albertine! Hva kan vi gjøre? Vi må dra til Det Store Berget! Det er det vi må gjøre! Det Store Berget er enig med oss, kanskje det kan hjelpe?

Strutsen: Det er Knut som må utforme loven, så jeg tror nok han er opptatt.

Loft: Hva!? Kan du høre oss likevel?

Strutsen AP: Hæ?

Loft setter seg på knærne, hever stemmen og roper mot bakken, så hun blir like rød i ansiktet som Albertines lakksko:

«Hører du ikke, struts, du kan ikke bare stikke hodet i sanden og late som om du ikke ser, for problemet forsvinner ikke selv om det er under jorden!!!»

Strutsen ser forvirret ut - det vil si, den ville ha sett forvirret ut dersom man kunne se ansiktet dens. Halsen ser i alle fall en smule forvirret ut.

Strutsen AP: Men ute av syne er da ute av sinn? Se bare på Plata her, så fin og ren den har blitt?

Amsterdam: Of course, Ostrich, that's exactly right (han la hviskende til: just let him believe so, makes my conditions extraordinarily perfect!) Han hevet stemmen igjen: And to prove that, I'll now remove this prostitute for you, so that this young ignorant blonde in her 20's from Sandefjord will see it too.

Han grep tak i Albertines arm og begynte å dra henne med seg. Hun snudde seg dystert mot Loft;

Albertine: Farvel, dette er det siste du ser av meg.

Loft: Virkelig? Men er det sant likevel, da? At du forsvinner når vi ikke kan se deg? Eller eksisterer ting selv om de er under jorden... ?

Amsterdam: Yeah, yeah, it's just like that, pumpkin, she'll be gone. Bye!

Silhuettene ble stadig mindre før de forsvant i vrimmelen av mennesker mot Karl Johan.

Strutsen AP: Der kan du se! Hvor er problemet nå? Kan jeg se noe problem? Nei. Kan du se noe problem? Nei. Det er det jeg sier, og det jeg sa til Det Store Berget. Strutse-trikset er fenomentalt.

Loft myser tenkende mot den snakkende halsen i blomsterbedet, før hun ser forvirret etter de forsvunne silhuettene. Hun stirrer undrende ut i luften før hun går hen og setter seg funderende ved fontenen.

Loft: Nei, nå skjønner jeg ingen ting, jeg.

Slutt på 2. akt.

Slutt.