Tjener på trygd

Det er mulig det er en slags evig drakamp det der. Svake grupper og deres talsmenn kjemper en drabelig kamp for å få sugerøret sitt ned i statskassa, samtidig som andre sterke krefter kjører sine kampanjer for kutting av velferdsgoder, muligens slik at det kan bli mer penger til skattelette. Kanskje er det til og med greit at det er slik, men sannelig må det være gørr å være uføretrygdet. Man kan jo knapt gå en tur på Narvesen uten at en eller annen publikasjon forteller dem hvordan de undergraver velferdsstaten og snyter oss som er friske for både det ene og det andre.

I dag er det Dagens Næringsliv som presenterer en rimelig tendensiøs førsteside. "Får mer i uføretrygd enn i lønn," står det med store bokstaver. De som har husket brillene sine kan lese videre at dette gjelder en av fire lavtlønte uføretrygdede med mer enn to barn. Leser vi litt lenger inn i avisa så ser vi selve artikkelen med en like tendensiøs overskrift. Denne gangen står det ganske enkelt at det er en av fire som tjener på å være på trygd. Nåvel.

For å illustrere så har de satt opp et enkelt lite regnestykke for oss. Med en antatt lønn på 200 000 og en midlertidig uførestønad på 66 prosent av dette så er det jo bare å plusse på barnetillegg til du kommer over på pluss-siden. Med tre barn så tjener du altså plutselig 207 396 og går dermed i pluss med en ålreit bærbar PC. Men hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke strekke regnestykket med barnetillegget helt til man kommer opp på gjennomsnittslønna til en journalist i Dagens Næringsliv f.eks? Riktig nok må den uføretrygdede føde nærmest kontinuerlig noen år, og kanskje satse på et par tvillingkull med, men det lar seg gjøre. Ihvertfall i teorien.

Bakgrunnen for artikkelen er en rapport som Elisabeth Fevang og Knut Røed fra Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, på oppdrag fra departementet til Banjo Håkon Hansen, og leser vi selve artikkelen så slipper Røed heldigvis til med litt nyanseringer. Blant annet får vi vite at barnetillegget på 25132 pr barn er behovsprøvet, slik at familier med høy inntekt får tilleggene avkortet. Jeg er jo selvsagt en naiv slask, men er ikke dette bra da? Barnetillegget ble økt for noen år tilbake for å motvirke fattigdom, og hipp hurra for det. Er du uføretrygdet med tre barn så er sannelig ikke 207 000 kroner all verden uansett, og de fleste som er i full jobb vil da ha en inntekt som passerer 200 000 med ganske god margin i dag? Med unntak av bygningsarbeidere fra Polen såklart.

En av fire tjener på å være trygdede skriver altså Dagens Næringsliv, og skaper inntrykk av at det bare er idioter som gidder å jobbe på Shell når man kan tjene enda mer på å være hjemme og se på Home and Away. Problemet er at det ikke er sant. Joda, en av fire med tre eller flere barn kommer bedre ut enn da de jobbet, men hvor mange av de uføretrygdede er det egentlig som faller inn i den kategorien? Det bryr ikke journalist Anne Haug seg om å fortelle. Heldigvis ligger rapporten til Fevang og Rød på nett. Det står der.

Omlag syv prosent av de uføre oppnådde høyere inntekt som ufør enn som sysselsatt. Syv av hundre gitt. Det hørtes ikke fullt så gærent ut som en av fire gjorde det vel? Og det er altså barnetillegget som gjør at det er ca syv av hundre som kommer litt bedre ut enn før, MENS DE FORTSATT FORSØRGER BARNA!

I regnestykker burde det kanskje også vært tatt med noe om at de som er i jobb har muligheten til å få lønnspålegg, kanskje kan de ta videreutdanning og avansere, eller de kan ta seg en ekstrajobb uten å få avkortning i lønna fra hovedarbeidsgiver. Uføretrygdede blir nok gjerne hengende etter i lønnsutvikling og kjøpekraft?

Hvis vi leser litt mer i rapporten til Fevang og Rød så ser vi også at minst fem prosent av tilstrømmingen til uføretrygd kan tilbakeføres til bedrifter som nedbemanner. Jo større grad av nedbemanning, jo større grad av uføretrygd. Dagens Næringsliv vinkler på sin måte, jeg vinkler det heller slik: Bedrifter effektiviserer og nedbemanner, og skyver regningen i form av flere uføretrygdede over til staten. Norge har en effektiv, dyktig og godt utdannet arbeidsstokk. Næringslivet nyter godt av dette, og det som næringslivet nyter godt av nyter vi alle godt av. En viss økning av uføretrygdede er prisen vi må betale for et slikt fleksibelt og godt smurt arbeidsliv. Det minste vi kan gjøre er å betale dem nok i trygd til at de kan leve et anstendig liv.

Og slutte å henge dem ut på forsidene våre som snyltere og unnasluntere.